Litt om noen vanlige psykiske vansker
Bipolar
lidelse
Humørsvinginger er noe alle opplever, noen mer enn andre. Når disse svingningene blir ekstreme, kan det kanskje kalles bipolar lidelse. Riktig behandling kan hjelpe de fleste til å stabilisere sykdommen.
Hva er bipolar lidelse?
Bipolar lidelse deles vanligvis i to hovedtyper.
-
Type 1 er preget av maniske og depressive episoder
-
Type 2 preges av hypomani, som er en mildere form for mani, og depresjon.
Type 2 er den mest vanlige typen av bipolar lidelse.
Tidligere ble sykdommen kalt manisk depressiv lidelse.
Mani er en tilstand der stemningsleiet er høyere en normalt, en kan føle seg veldig kreativ, er full av energi, er oppstemt og begeistret over aktiviteter en er i gang med, men plutselig skifte til andre aktiviteter. Etterhvert kommer gjerne den vedvarende høye stemningen ut av kontroll. En kan også bli rastløs og irritabel, og preget av intens tankeaktivitet. En snakker raskt, sover lite eller ingenting. Om en ellers kan være lite impulsiv, kan en i en manisk fase bli veldig impulsiv, og oppføre seg helt ulikt det en vanligvis gjør, som å bruke masse penger på shopping, og ha sex med stadig nye partnere.
Uten behandling kan en episode med mani vare i uker og måneder. Den kan starte plutselig.
Hypomani er en tilstand med mindre utslag, en mildere variant, som gjerne varer fra fire til sju dager.
Bipolar depresjon ligner mye på depresjon hos folk som ikke har mani. Tristhet, håpløshet, kraftløshet, skyldfølelse og lite energi er vanlige symptomer. Det er kanskje umulig å glede seg over ting en eller setter pris på. Noen kan også få selvmordstanker.
Episoder med bipolar depresjon varer normalt i to uker eller mer, eller i måneder om den ikke behandles.
Hvorfor oppstår bipolar lidelse?
Det er usikkert eksakt hva som er årsaken til bipolar lidelse. Den kan være genetisk betinget, slik at sjansen er større for å få lidelsen dersom nære familiemedlemmer også har den. Men det er også mulig å få bipolar lidelse dersom den er ukjent i slekten.
Det er ofte perioder med stress, rus, mangel på søvn og vanskelige hendelser i livet som kan utløse bipolar lidelse. Personer som vet de har bipolar lidelse kan forebygge sykdommen ved å unngå påkjenninger som kan utløse tilbakefall.
Prognose og behandling
Terapi og legemidler er ofte det som skal til for å holde bipolar lidelse i sjakk. Mange klarer å leve et vanlig liv med sykdommen. Men noen får tilbakefall innimellom. Slike tilbakefall blir mindre hyppige med alderen.
Dersom en slutter med legemidlene, øker sjansen for tilbakefall. Men en kan også få tilbakefall av ytre påkjenninger eller av at medisinen ikke lenger virker som før. En pasientbrosjyre gir god informasjon om hvordan en unngår tilbakefall: Bipolar lidelse: Hvordan unngår jeg tilbakefall?
Info fra helsebiblioteket.no
Spiseforstyrrelser
Anoreksi er en alvorlig tilstand. Den kan gi alvorlige, varige helseskader og sette livet ditt i fare. Det er veldig viktig å søke hjelp tidlig, og ikke vente til det blir verre.
Hva er anoreksi?
Anoreksi preges av veldig sterk frykt for for å gå opp i vekt. En anorektiker kan se på seg selv som overvektig, også om han er sterkt undervektig.
En anorektiker sliter ofte med dårlig samvittighet, skam og dårlig selvfølelse. Metoden å få kontroll over de vanskelige følelsene er da gjerne å la være å spise. En kan forestille seg at en blir lykkeligere og mer vellykket om en bare blir tynnere.
Men virkningen av å slutte mer eller mindre å spise kan være svært alvorlig. Beinskjærhet, vansker med synet, problemer med å bli gravid og bære fram et barn, hodepine, alvorlige hjerteproblemer – alt dette kan bli resultatet av spisevegring over tid. Anoreksi er livsfarlig.
Om en kommer til behandling tidlig, er det gode sjanser for å bli helt frisk. Om du engster deg for at noen nær deg har anoreksi, så ta en kikk i brosjyren Anoreksi: Råd til pårørende
Ved måltidene føler anorektikere seg ofte nedfor og unngå å spise. Overdreven bekymring for vekten, overdreven trening, bruk av avføringsmidler, telling av kalorier – dette er vanlige trekk ved mennesker som sliter med spisevegring. Samtidig forsøker de ofte å skjule at de har tapt vekt.
Fysisk slår gjerne anoreksi først og fremst ut i undervekt. Andre effekter kan være å miste menstruasjonen, svake og vonde muskler, svimmelhet, tung pust og hjertebank, kalde hender og føtter, forstoppelse, føle seg mett nesten uten mat, uttørking, tørr og gul hud, hårtap, fin dunet hårvekst på kroppen og ansiktet.
Behandling
Det viktigste du kan gjøre er å søke hjelp hos fastlegen eller annet helsepersonell. Du tenker antakelig at ingenting er galt. Men sjekk disse spørsmålene: dersomom du svarer ja på noen av dem, bør du søke hjelp:
-
Viljestyrt vekttap
-
Bekymrer du deg for å ha mistet kontrollen over hvor mye du spiser?
-
Tror du at du er tykk, selv når andre sier du er for tynn?
-
Overopptatthet av mat og telling av kalorier.
-
Sosial tilbaketrekking
Det er fins hjelp som virker! I amtalebehandling (psykoterapi og kognitiv terapi) ser man på hvordan tanker og forestillinger påvirker både symptomer og atferd. Slik terapi kan ha god effekt. Kostholdsråd og kosttilskudd fra helsepersonell er også viktig for å gå opp i vekt på en kontrollert måte.
Familieterapi viser også gode resultater for barn og unge, og sykehus kan være nødvendig om tilstanden er alvorlig. Legemidler kan virke mot depresjon, som igjen kan hjelpe mot anoreksi. Men legemidler virker neppe mot anoreksi aleine.
Prognose
Det er viktig å komme til tidlig behandling. Da er sjansene gode for å bli helt frisk. Men også om du har slitt lenge med spiseforstyrrelser er sjansene mye bedre med profesjonell hjelp.
Du kan få støtte og mer informasjon fra IKS, interessegruppe for spiseforstyrrelser . Å snakke med noen som har et lignende problem, kan hjelpe deg til å få det bedre.
Denne informasjonen bygger på helsebiblioteket.no og brosjyre fra BMJ Publishing Group
Bulimi
Tekst kommer
Depresjon
Tekst kommer
Utbrenthet
Tekst kommer
ADHD
Tekst kommer
Traumer
Tekst kommer
Psykoser
Tekst kommer
Angst
Noen typer angst (irrasjonell frykt) er knyttet til bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til noe konkret, og klienten vet ofte ikke hva som utløser den intense følelsen.
Angst kan ta ulike former, som vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritasjon, eller plutselige anfall.
Et typisk trekk ved angst er at klienten ofte bruker stor energi på å unngå steder og situasjoner som han forventer vil utløse angstanfall. Slik unngåelsesadferd kan i sin tur bli det viktigste problemet i livet for en person med angst.
Fem hovedtyper angst
Generalisert angstlidelse: Angst som ikke er knyttet til noen spesiell situasjon eller objekt/sted. Preges av vedvarende spenning, uro, rastløshet og bekymringer, som kan gi skjelving og svimmelhet. Fører ofte med seg overdreven engstelse for dagligdagse hendelser som at noen nærstående skal bli syke eller overkjørt. Diagnosen gis etter at den har vart i minst seks måneder.
Panikklidelse (panikkangst): Anfall som kommer uten forvarsel, ofte med fysiske reaksjoner som pustevansker, urolig hjerte, svetting, skjelving, brystsmerter, dødsangst. Kan gjerne mistolkes som fysisk sykdom, for eksempel hjerteinfarkt.
Fobier: Irrasjonell intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander, aktiviteter – deles oftest i tre kategorier: sosial fobi, spesifikk fobi og agorafobi.
-
Sosial fobi er angst for omgang med andre mennesker, eller redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket.
-
Spesifikk fobi er angst for bestemte gjenstander, situasjoner: edderkopper, hunder, flyreiser.
-
Agorafobi er angst for å være på åpne plasser eller blant mange mennesker. Man unngår gjerne ting og steder som kollektivtransport, handlesentre og lignende.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Langvarig eller forsinket reaksjon på en ekstremt skremmende eller psykisk smertefull opplevelse som kan oppfattes som en dødstrussel for en selv eller andre, for eksempel ulykker eller overgrep. PTSD kan oppleves som indre flash-backs, mareritt, søvnproblemer, irritasjon. Konsentrasjonsproblemer og dårlig hukommelse forekommer også.
Tvangslidelser er tvangstanker og tvangshandlinger, gjerne for å unngå ting man har angst for.
Kilde / les mer: helsenorge.no
Behandling av angst
Angst kan behandles med kognitiv terapi og gradvis eksponering, gjerne i kombinasjon.
Rus
Tekst kommer